Magnetron sputtering teknologier en viktig teknikk som er mye brukt for materialoverflatemodifisering og tynnfilmavsetning. Som kjernekomponenten i denne teknologien bestemmer kvaliteten og ytelsen til magnetronsputteringsmål direkte kvaliteten og egenskapene til de forberedte tynnfilmene. Denne artikkelen vil gi en omfattende og dyptgående introduksjon til magnetronsputteringsmål.
Kravene til magnetronforstøvningsmål er høyere enn i den tradisjonelle materialindustrien, generelt inkludert størrelse, flathet, renhet, urenhetsinnhold, tetthet, N/O/C/S-forhold, kornstørrelse og defektkontroll; Høye eller spesielle krav: overflateruhet, motstandsverdi, ensartethet av kornstørrelse, ensartethet i sammensetning og struktur, innhold og størrelse av fremmede stoffer (oksider), magnetisk permeabilitet, ultrahøy tetthet og ultrafine korn, etc.
Magnetronforstøvningsmål refererer til et materiale som sputteres med atomer eller molekyler av høyenergipartikler under magnetronforstøvningsprosessen, og deretter avsettes på et substrat for å danne en tynn film. Det er vanligvis sammensatt av stoffer med spesifikke kjemiske sammensetninger og krystallstrukturer, som metaller, legeringer, forbindelser, etc.
Prinsippet for Magnetron Sputtering
Under påvirkning av det elektriske feltet E, kolliderer elektroner med argonatomer under deres flukt mot underlaget, og ioniserer og produserer Ar-positive ioner og nye elektroner; Nye elektroner flyr mot substratet, og Ar-ioner akselererer mot katodemålet under påvirkning av et elektrisk felt, bombarderer måloverflaten med høy energi, og forårsaker sputtering av målmaterialet.
I sputterte partikler avsettes nøytrale målatomer eller molekyler på underlaget for å danne en tynn film, og de genererte sekundære elektronene blir utsatt for elektriske og magnetiske felt, noe som resulterer i en retningsdrift av E (elektrisk felt) × B (magnetisk felt), forkortet til E × B-drift, hvis bevegelsesbane tilnærmer en cykloid. Hvis det er et sirkulært magnetfelt, vil elektroner bevege seg i en sirkulær bevegelse på måloverflaten i en omtrentlig cykloidform. Bevegelsesbanen deres er ikke bare lang, men også begrenset i plasmaområdet nær måloverflaten, og en stor mengde Ar ioniseres i dette området for å bombardere målmaterialet, og dermed oppnå en høy avsetningshastighet.
Etter hvert som antallet kollisjoner øker, tømmes energien til sekundærelektronene, og beveger seg gradvis bort fra måloverflaten og avsettes til slutt på underlaget under påvirkning av det elektriske feltet E. På grunn av elektronets lave energi, overføres energien. til substratet er veldig lite, noe som resulterer i en lavere temperaturøkning av substratet.
Magnetronsputtering er en kollisjonsprosess mellom innfallende partikler og et mål. Den innfallende partikkelen gjennomgår en kompleks spredningsprosess i målet, kolliderer med målatomet og overfører noe momentum til målatomet. Dette målatomet kolliderer deretter med andre målatomer, og danner en kaskadeprosess. I denne kaskadeprosessen får visse målatomer nær overflaten tilstrekkelig fart til å bevege seg utover og sputteres ut av målet.
Magnetronsputtering er generelt delt inn i to typer: likestrømsputtering og radiofrekvenssputtering. Blant dem har likestrømsforstøvningsutstyr et enkelt prinsipp og en rask hastighet ved sputtering av metaller. Bruksområdet for radiofrekvenssputtering er mer omfattende. I tillegg til sputtering av ledende materialer, kan ikke-ledende materialer også sputteres. Samtidig brukes reaktiv sputtering også for å fremstille sammensatte materialer som oksider, nitrider og karbider. Hvis frekvensen til radiofrekvensen økes, blir det mikrobølgeplasmaforstøvning, vanligvis kjent som elektronsyklotronresonans (ECR) mikrobølgeplasmasputtering.
Klassifisering av magnetronsputteringsmålmaterialer
Mål for metallforstøvningsbelegg, mål for forstøvning av legering, keramisk forstøvningsbelegg, borid-keramisk forstøvningsmål, karbidkeramisk forstøvningsmål, fluorid-keramisk sputtermål, nitridkeramisk sputtermål, oksidkeramisk mål, selenidkeramisk sputteringsmål, silicid-keramisk forstøvningsmål, keramisk sputtermål, tellurid keramisk sputtermål, andre keramiske mål, kromdopet silisiumoksyd keramisk mål (Cr SiO), indiumfosfidmål (InP), blyarsenidmål (PbAs), indiumarsenidmål (InAs).
Metallmålmaterialer har god ledningsevne og termisk ledningsevne, og kan brukes til å fremstille tynne filmer med høy renhet og ensartet metall, som er mye brukt i felt som elektronikk og halvledere. For eksempel, i produksjon av integrerte kretser, brukes kobbermål for å forberede ledende linjer, og forbedre ytelsen og integreringen av kretser.
Legeringsmålmaterialer kombinerer egenskapene til flere metaller og kan justere sammensetningsforholdet i henhold til ulike behov for å oppnå tynne filmer med spesifikke egenskaper. For eksempel er nikkel-kromlegeringsmålmaterialer ofte brukt til å fremstille motstandsdyktige tynne filmer, som oppfyller de nøyaktige kravene til elektroniske komponenter for motstandsverdier.
Keramiske målmaterialer har viktige anvendelser i optiske belegg, beskyttende belegg og andre felt på grunn av deres utmerkede isolasjon, slitestyrke og optiske egenskaper. For eksempel kan titanoksid keramiske mål brukes til å lage tynne filmer med antirefleksjon og selvrensende funksjoner.
1. Målmaterialer av metall: inkludert målmaterialer av rent metall (som kobber, aluminium, nikkel, etc.) og legeringsmålmaterialer (som rustfritt stål, aluminiumslegering, etc.).
2. Sammensatte målmaterialer: slik som oksidmålmaterialer (som silisiumdioksid, aluminiumoksid, etc.), nitridmålmaterialer (som silisiumnitrid, aluminiumnitrid, etc.), karbidmålmaterialer (som silisiumkarbid, wolframkarbid, etc.) , osv.
3. Målmaterialer for halvledere: slik som silisiummålmaterialer, germaniummålmaterialer, etc.
Klassifisert etter målmaterialstruktur:
1. Flatt målmateriale: Det har en enkel plan struktur og brukes ofte i konvensjonelt magnetronforstøvningsutstyr.
2. Roterende målmateriale: Det kan oppnå kontinuerlig rotasjon, forbedre utnyttelsesgraden til målmaterialet og jevnheten til den avsatte filmen.
Ytelseskrav for magnetronsputteringsmål:
1. Renhet: Målmaterialer med høy renhet kan sikre renheten og ytelsen til avsatte tynne filmer. Generelt kreves det at renheten til målmaterialet er over 99,9 %.
2. Tetthet: Målmaterialer med høy tetthet kan redusere partikkelforurensning under sputtering og forbedre kvaliteten og jevnheten til tynne filmer.
3. Ensartet kjemisk sammensetning: Den kjemiske sammensetningen av målmaterialet bør være jevnt fordelt for å sikre stabiliteten til den avsatte filmen.
4. Krystallstruktur: En passende krystallstruktur bidrar til å forbedre sputteringseffektiviteten til målmaterialet og ytelsen til den tynne filmen.
5. Størrelse og formnøyaktighet: Størrelsen og formen på målmaterialet bør oppfylle utstyrskravene for å sikre god installasjon og sputtereffekt.
6. Termisk stabilitet: Under sputteringsprosessen blir målmaterialet utsatt for høye temperaturer og høyenergipartikler, så det må ha god termisk stabilitet.
7. Korrosjonsbestandighet: Målmaterialet bør ha en viss grad av korrosjonsbestandighet for å forlenge levetiden.
Avsetningshastigheten eller filmdannelseshastigheten er en viktig parameter for å måle effektiviteten til magnetronforstøvningsmaskiner.
Det er mange faktorer som påvirker sedimentasjonshastigheten, inkludert typen arbeidsgass, trykket til arbeidsgassen, temperaturen på sputtermålet og magnetfeltstyrken. Men i dag vil vi snakke om tre viktige faktorer som påvirker avsetningshastigheten til magnetronforstøvningsmålbelegg: sputteringsspenning, strøm og effekt.
Sputteringsspenning (V)
Effekten av sputterspenning på filmdannelseshastigheten følger et mønster: jo høyere spenningen er, desto raskere er sputteringshastigheten, og denne effekten er skånsom og gradvis innenfor energiområdet som kreves for sputterdeponering. Blant faktorene som påvirker sputteringskoeffisienten, er utladningsspenningen viktig etter sputtering av målmaterialet og sputtering av gass. Generelt sett, i en normal magnetronforstøvningsprosess, jo høyere utladningsspenning, desto større er sputterkoeffisienten, noe som betyr at de innfallende ionene har høyere energi. Derfor sputteres atomer i faste målmaterialer lettere og avsettes på underlaget for å danne en tynn film.
Sputterstrøm (I)
Sputterstrømmen til et magnetronmål er direkte proporsjonal med ionestrømmen på overflaten av sputtermålmaterialet, og er derfor en viktig faktor som påvirker sputteringshastigheten. Magnetronsputtering har en universell regel om at avsetningshastigheten er raskest ved optimalt trykk (avhengig av ulike sputteringsmål og sputterprosjekter). Derfor er det hensiktsmessig å vurdere den optimale verdien av gasstrykk fra perspektivet til sputteringsutbytte uten å påvirke kvaliteten på filmen og møte kundenes krav. Det er to metoder for å endre sputterstrømmen: endring av arbeidsspenningen eller endring av arbeidsgasstrykket.
Sputterkraft (P)
Effekten av sputterkraft på avsetningshastigheten er lik sputteringsspenning. Generelt sett kan økning av sputterkraften til magnetronmål forbedre filmdannelseshastigheten. Dette er imidlertid ikke en universell regel. I tilfelle av lav sputterspenning (som rundt 200 volt) og høy sputterstrøm for magnetronmål, selv om den gjennomsnittlige sputtereffekten ikke er lav, kan ikke ioner sputteres eller avsettes. Forutsetningen er at sputterspenningen som påføres magnetronmålmaterialet er høy nok til å sikre at energien til arbeidsgassene i det elektriske feltet mellom katoden og anoden er tilstrekkelig større enn "sputterenergiterskelen" til målmaterialet.
Høykvalitets magnetronsputteringsmål krever høy renhet, høy tetthet, jevn mikrostruktur og god termisk stabilitet. Det er avgjørende å strengt kontrollere renheten til råvarer, prosessteknikker og kvalitetstesting under tilberedningsprosessen. Avanserte produksjonsteknologier som f.ekspulvermetallurgiogvakuumsmeltingkan effektivt forbedre ytelsen til målmaterialer.






